Utdanningens historie

Utdanningens historie

Som vi har vært inne på ved tidligere artikler så finnes det dag et fantastisk utvalg av kurs og utdannelser. De er tilgjengelig for flere enn noensinne, og en stor del av kurs og utdanninger som tidligere var forbehold de få med god økonomi, er det relativt billig og enkelte ganger helt gratis.

Vi skal i denne artikkelen se litt nærmere på utviklingen som har brakt oss til den dag i dag.

De første tegnene på moderne utdanning

Det vi regner som en mer moderne form for utdanning i Europa, stammer fra skolene grunnlagt midtveis i middelalderen, rundt år 1000 til 1300. De fleste skolene grunnlagt på denne tiden var basert på religiøse prinsipper og hadde som hovedoppgave å utdanne religiøse ledere. Flere av de tidligste universitetene som universitetet i Paris, grunnlagt i 1160, baserte seg på et kristent verdisyn. Det samme gjorde Universitetet i Bologna, som stammer tilbake fra 1088.

Gratis utdanning for fattige som ikke kunne betale skolepenger, ble offisielt innført av de fleste kirkeinstitusjoner i 1179. Da ble det bestemt at hver katedral skulle oppnevne en egen læremester som hadde som hovedoppgave å lære unge gutter å lese og skrive. Det ble etter hvert en vanlig praksis for prester å ha en lærerfunksjon i lokalsamfunnet hvor lønnen ofte ble subsidiert av byens innbyggere.

Utviklingen fortsetter

Nord-Europa var en av de første til å videreutvikle prosessen med egne lokale lærere og skoler. Skottland blant annet, utviklet et nasjonalt program for å reformere måten kristendommen ble undervist på i 1561. Det innebar å plassere en egen skolelærer i hver by og sørge for at alle, inkludert fattige, fikk en grunnleggende utdanning. Parlamentet i Skottland var også med i denne prosessen og skapte i 1633 en egen lov som introduserte skattetiltak for å betale for programmet. På tross av at det var få land som hadde et like omfattende system for utdanning, så var perioden mellom det 16. og 18.århundre en periode hvor utdannelse for alvor begynte å spre seg.

Styremakten i flere land begynte etter hvert også å fatte mer interesse for utdanning. I 1760 i Russland ble for eksempel Ivan Betskoy utnevnt som rådgiver til Tsaren når det kom til utdanning. Noe av det Betskoy foreslo var å utdanne unge russere av begge kjønn i statlige skoler, og var en forkjemper for en generell utdanning i en tid hvor det var vanlig med en spesialisert fagskole for spesifikke yrker. Noen av de første tegnene vi ser på en slik utdanning var på Smolny Instituttet som Betskoy grunnla som en pikeskole i St Petersburg.

Betskoys arbeid i Russland spredte seg til andre deler av Øst-Europa, og Polen var første landet i Europa til å opprette en egen statlig instans som hadde ansvaret for utdanning. Departementet for Utdanning, som det ble kalt, ble grunnlagt i 1773.

Steget til dagens utdanning

Akademisk interesse for utdanning økte jevnt og trutt, og i 1810 ble et nytt universitet satt opp i Berlin av Wilhelm von Humboldt. Universitetet ble seinere selve grunnlaget og modellen for flere andre europeiske universiteter, og rettet seg i større grad mot forskning.

På slutten av det 19.århundre hadde størstedelen av Europa begynt å gi alle innbyggerne tilgang til en form for grunnleggende skole hvor fokus var på lesing, skriving og matematikk. En stor grunn til at utdannelse ble allment tilgjengelig, var en politisk idé om at en utdannet befolkning ville føre med seg større ro og sivil lydighet.

Etter hvert som en stor andel av befolkningen ble lesedyktig begynte fokuset å gå over til høyere utdanning, og vi begynner å se klare tegn på den type utdanning og opplæring vi er kjent med i dag.