Voksenopplæring

VoksenopplæringI Norge styres voksenopplæringen delvis av Kunnskapsdepartementet, i tillegg til private aktører. De har fokus på viktigheten av at voksne har muligheten til å utvikle sine evner og kunnskaper innen arbeidslivet, selv etter de er ferdig med den formelle utdannelsen. Ved å øke utdanningen og kompetansen, har ikke det bare god effekt på en individuell basis, men samfunnet helhetlig tjener også på at voksne utdanner seg videre. Det har derfor blitt en prioritet for regjeringen å satse på å gi de med minst kompetanse en mulighet til å tilegne seg det, og for andre å videreutvikle seg.

Lov om voksenopplæring

Fokus på voksenopplæring har eksistert i Norge lenge, og i 1976 kom det en egen lovgivning som skal sikre voksne rett til videre utvikling av egen kompetanse. I 2002 ble det også gjort ett tillegg i opplplæringsloven som gir alle som ikke har benyttet seg av retten til videregående utdanning som ungdom, tilgang til det fra fylte 25 år.

Det er også andre tiltak som er lagt til rette for de som ikke har utdannet seg i ungdomstiden. Blant annet er det egne fagskoler det kan søkes på uten å ha bestått videregående skole. Det er imidlertid et krav om at man har skaffet seg tilstrekkelig realkompetanse og erfaring. Eneste kravet som stilles utenom erfaring i slike tilfeller er at alderen på søker er lik eller høyere for de som har avslutter videregående skole. Det betyr at om du er over 19 år, kan du kvalifisere.

For høyere utdanning på høyskoler og universiteter kan du også få fritak fra kravet om generell studiekompetanse dersom du er fylt minst 25 år. Det var en rettighet som kom i 2001, og du blir i stedet vurdert, på samme måte som for fagskoler, på opparbeidet erfaring og realkunnskapen som kreves for utdanningen det søkes på.

Tilskuddsordninger og gratiskurs

For selskaper som tilrettelegger for opplæring av basiskunnskaper som lesing, skriving og norsk på arbeidsplasser, får gjennom Kunnskapsdepartementet tilgang til en egen tilskuddsordning. Det er fordi man ser at opplæring i sammenheng med arbeid for voksne er blitt svært vellykket. Spesielt de som har havnet utenfor utdanningssystemet i ung alder, og for innvandrere i sin første jobb, er dette tiltak som fungerer godt.

Innvandrere som har fått lovlig opphold i Norge har også gjennom introduksjonsloven egen rett på kursing i norsk og sammfunnsfag. For de fleste som har fått innvilget oppholdstillatelse på permanent basis er det et krav at slike kurs skal gjennomgås.

Fokus fra regjeringshold

Som sagt innledningsvis er det et forholdsvist stort fokus fra regjeringshold på at voksne skal få tilstrekkelig med opplæring om de ikke har det fra før. Det er i sammenheng med en rapport fra OECD som la fram tall på at over 400.000 tusen voksne nordmenn har kunnskaper innen lesing, regning og data som er såpass dårlig at de i jobbsammenheng ikke kan fungere tilstrekkelig. I løpet av 2015 vil regjeringen derfor legge fram en utredning kalt, “Livslang læring og utenforskap”. Det er et initiativ som skal settes i gang for å bedre kunne utnytte denne delen av befolkningen. De representerer en stor del av menneskene som har havnet utenfor samfunnet, og som uten grunnleggende kunnskaper innen lesing og skriving vil ha problemer med å komme seg inn i arbeidslivet. Voksenopplæring og kursing blir da helt essensielt for å få denne gruppen inn i arbeid, og til å bli en aktiv deltager i samfunnet.